Typisk norsk!

Ja, da fikk vi enda ei oppgave av norsklæreren vår der vi skal skrive om hva vi synes er typisk norsk! Og da ikke om mat, klær og troll, men litt dypere. Jeg må selvfølgelig ta med at typisk norsk er rett og slett naturen vår. Vi har en utrolig flott natur og det er mange som reiser langt for å oppnå norsk natur. La meg da få tilføye; de fine Sunnmørsalpane og alle dei fine kystene!

Når jeg tenker litt nærmere og tygger litt på ordet, så dukker det opp politikk og vennlighet. Vi har veldig gode ordninger her i landet. Det er veldig mange som misunner oss når det gjelder helseordninger og skoleordninger. Vi har klart å skape dette sammen! Det er noe jeg ofte får høre fra andre folk fra andre land. Og da må jeg innrømme at jeg blir litt stolt. 

Når dette er sagt, så vet jeg at det er så utrolig mye forskjellig som kan være typisk norsk. Hun som sitter med siden av meg, Marianne, er utrolig stolt over han Lars Johan som kommer fra Stordalen. Han er kjent for å være med på tv-programmet "Et lite stykke Thailand" og tar med seg Thailandske damer hjem hit til Norge og gifter seg. Dette har jo begynt å bli mer og mer vanlig, så er ikke rart andre tror dette om oss nordmenn og kanskje mener at det er litt typisk.

"Jeppe på Bjerget" av Ludvig Holberg

- Jeppe på Bjerget er en komedie. Hvilke kjennetegn har filmen som kan knyttes til den klassiske komedien? Er det noe som skiller den fra en klassisk komedie?

En klassisk komedie er at den går i en bue, og skal ende bra. Det er ofte en lykkelig slutt, mens her i denne komedien ender den ikke på noen særlig lykkelig måte. Filmen starter på en litt sørgelig måte der vi ser at Jeppe er sen på jobb, blir slått av sin kone og tyr til å drikke alkohol for å komme seg gjennom hverdagen. Deretter tar denne komedien oss med over en ”topp” der alt virker bra. Jeppe koser seg, spiser god mat, bestemmer, og drikker så mye alkohol han vil. Men historien snur og ender med at Jeppe er ulykkelig.

Siden det er forandring/spenningskurve i komedien kan den knyttes til en klassisk komedie. Mens siden denne komedien ender med en ulykkelig Jeppe, skiller den seg fra en klassisk komedie som ender lykkelig, gjerne med at problemet/konflikten er løst opp i.

- Hvilket budskap tror du Holberg ønsket å formidle gjennom teksten?

Holberg var jo en forfatter som brant veldig for den ideen om menneskelig fornuft. Og med å ha det i bakhodet, tror jeg at budskapet i denne filmen er om makt. En skal være forsiktig med å gi makten til hvem som helst, for de kan fort misbruke den. Mennesker kan lett skrifte karakter eller har vanskeligheter å styre maktbruken når de selv får maken.
Jeppe som selv blir undertrykt, blir når han får makten den som undertrykker andre.

Holberg gir, gjennom Jeppe, litt kritikk av føydalsystemet i Danmark. Holberg stilte et spørsmål om føydalherrene egentlig var noe bedre enn den fulle Jeppe. Gjennom filmen ser vi at Jeppe blir lurt av baronen og hans følge, og lar Jeppe tro at han er i paradiset og at han bestemmer. Når Jeppe selv tror han, ser vi at han bruker makt. Han drikker seg full, og storkoser seg, helt til han har fått nok og sovnet tungt! At Holberg kritiserte føydalherren, viser han på slutten av filmen/historien ved at vi får se en fest der baronen er hvert fall nesten like full som Jeppe. Jeg får inntrykket av at kanskje er det den første som blir satt på selve tronen som er den beste styrer, for det viste seg at Jeppe ikke ble en spesielt god leder siden han ble stemplet som en tyrann.

Inger Hagerup og Aksel Sandemose

           

Inger Hagerup (født 14.april 1905, død 6.februar 1985) var født Inger Johanne Halsør. Hun giftet seg med Anders Hagerup og de ble kjent under dette etternavnet. Hun var norsk lyriker og ga ut sin første diktsamling, Jeg gikk meg vill i skogene, i 1939. (Wikipedia).

Aksel Sandemose (født 19.mars 1899, død 6.august 1965) endret navnet sitt fra Axel Nielsen til Aksel Sandemose i 1921. Han var en dansk-norsk forfatter som skrev på riksmål. Sandemose er mest kjent for romanen sin En flyktning krysser sitt spor, som introduserer begrepet Janteloven. (Wikipedia)

Inger og Aksel Sandemose møttes og ble kjent med hverandre i Sverige, da de var flyktninger under krigen. Begge var norske forfattere – Aksel skrev blant annet romaner, noveller, fortellinger og essay, og Inger skrev dikt, hørespill og barnevers.

”Første gang jeg møtte Aksel Sandemose, var i Stockholm under krigen. Han var allerede da blitt en fabel uberegnelig og farlige som en naturkatastrofe, mannen som hadde skapt det mest rystende diktverk i norsk litteratur, En flyktning krysser sitt stor. Jyden som var halvveis norsk, og ville bli helt norsk, og som i følge sin natur ble norskere enn de aller fleste nordmenn. Det gikk lyn i luften over navnet hans, en av hans siste bøker før krigen hadde den betegnende tittelen Brudulje.

Det var sommer og solskinn foran Dramatens friluftskafe. Vi var blitt virkelige flyktninger, hårsåre og aggressive. Som en ekte Jante-æting var jeg på vakt: han skulle ikke innbille seg at jeg syntes han var noe. Men jeg glemmer aldri Aksel Sandemoses svar på et sterkt provokatorisk spørsmål: Først så han på meg med dette underlige blikket som liksom gikk innover og utover på samme tid, så kom det uventede svaret, nesten beskyttende rolig og stillferdig: ”Alle mennesker trenger litt vennlighet!” Fortalte Inger da hun holdt tale ved Sandemosens ”ukristelige bålferd”.

 Kilder

•  Wikipedia (21.04.2011)
  http://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Hagerup

• Wikipedia (26.08.2011)
  http://no.wikipedia.org/wiki/Aksel_Sandemose

• Skjævesland, Thorleif, Risørmagasinet.
  http://limfjordslitteraturen.dk/SandemoseSelskabet/sandemoseprojekt99/bibliotek/artikler/skjaevesland03.html