Prosessen - Franz Kafka

Selvfølgelig måtte norsklæreren vår gi oss ei litt usakelig norskoppgave. Den går ut på at vi skal lese 20 side av en roman og skrive litt om inntrykket jeg fikk av boken. Og klart, 20 sider av ei bok... det gir meg ingenting. Men skal nå gjennomføre det med et smil og se hva jeg får ut av det.

Jeg valgte å lese "Prosessen" av Franz Kafka. Franz Kafka, 3.juli 1883, ble født i en jødisk tyskspråklig familie i Praha. Kafka publiserte bare noen få historier når han levde, som bare var en liten del av hans arbeid. Prosessen er hans mest kjente verk. Han ble rammet av tuberkulose, og tilstanden hans ble verre og han døde 3. juni 1924.

Mitt inntrykk av boken

Etter å bare ha lest første kapittelet har jeg ikke kommet helt inn i boken. Boken bygger opp til litt spenning, jeg lurer litt på hva som skjer videre og det frister å lese litt til. Men det er likevel enn del som er litt forvirrende. Det hele virker så ulogisk og det er mye jeg ikke helt klarer å ta fatt i, men om jeg kanskje leser videre så får jeg vel svar på det. Hvem vet, kanskje jeg gjør det... det er tross alt snart påskeferie!

Kilder

Anonym (12.03.12): "Franz Kafka"
http://nn.wikipedia.org/wiki/Franz_Kafka Lastet ned 27.03.12

Anbefaling av en god film

Oppgave 11

Skriv en kort anbefaling av en god film du har sett. Gjengi kort filmens handling, og forklart deretter hva det var som gjorde filmen så spesiell. Kom gjerne inn på bruken av virkemidler i filmen

En god film jeg har sett er ”Taken”. Taken er en action thriller som forgår i USA og i Frankriket. Hovedpersonene i filmen er faren Bryen Mills og datteren Kim.

Faren er en tidligere CSI agent og får en ubehagelig telefon da datteren Kim er på ferie i Paris med ei venninne. Noen har brutt seg inn på hotellrommet deres, og jentene blir kidnappet mens faren sitter hjelpeløs hjemme og hører hva som skjer gjennom telefonen helt til linjen blir brutt. Han tar med seg sitt tidligere utstyr og drar til Paris. Han prøver å ringe datteren igjen da telefonen blir svart, men ingen stemme i andre enden. Faren, Bryan, sier: ”Jeg skal ta deg, om det er det siste jeg gjør. Hvis du gjør min datter noe så....” (direkte oversatt).

Bryan kontakter en venn i Paris og får han til å sjekke om han kanskje viste noe om hvem som kunne ha gjort dette. Og det gjorde han. Det var noen som kidnapper unge jenter og selger de videre som prostituerte, og han sa at Bryan hadde omtrent 4 dager på å finne datteren før hun ble borte for alltid.

Jeg synes at denne filmen er helt fantastisk. Spenningen holdes oppe hele tiden. Det er brukt sterke skildringer i filmen det er veldig gode skuespillere. Det at dette faktisk skjer ute i verden gjør at hele filmen bare blir mer intens. Er det en film jeg virkelig anbefaler så er det denne!  

Kilder:

http://www.filmweb.no/kino/article203829.ece 

Karens jul av Amalie Skram

Oppgaver s.173 i Tekstsamling

1. Gi en personbeskrivelse av Karen, konstabelen og madam Olsen. Hvilken situasjon viser Skram oss?

Karen: Siden konstabelen kaller henne ”pika mi” og ”jenta mi” får vi inntrykket av at Karen er ung. Utseendemessig var hun tynn med et smalt, blekt ansikt, iført med et lysebrunt overstykke, med en kofte som var veldig slitt og et mørkt skjørt. Hun har på seg et par hullete soldatstøvler. Karen jobbet hos madam Olsen som nå for øyeblikket var bortreist og sjuk. Hun bodde derfor i dette lille trehuset, og ventet på at madam Olsen skulle komme hjem. Ut i fra dette oppfatter vi Karen som en fattig, ung mor og tjenestepike. Karen ville ikke vise noe svakhet og ville dermed ikke gå og melde seg til fattighuset.

Konstabel: Med det første virker konstabelen veldig streng, men vi ser at han får medfølelse for Karen. Han fører en samtale hvor han prøver å finne litt mer ut av Karen og vil hjelpe henne med å få seg skikkelig ly for natten. Han virker å vite forskjellen på rett og galt, men når han ser Karen så svak og elendig lar han henne få viljen sin og får bli i hytten de tre dagene til madam Olsen kommer hjem. Ut ifra det han sa i forbindelse med Karens død, får vi inntrykket av at han var kristen.

Madam Olsen: Karen beskriver henne som god og snill mot Karen. Madam Olsen var jordmor og alene, trolig enke. Hun hadde rom for Karen, men på grunn av sitt arbeid som jordmor måtte hun reise bort. Når hun var bortreist ble hun sjuk og var derfor borte for øyeblikket.

Situasjonen:

Vi lever i et samfunn med store forskjeller på folk, og vi må hjelpe dem som trenger der. Her viser Amalie Skram oss en situasjon hvor en må være snille og hyggelige mot hverandre og hjelpe dem som trenger det.

2. Hvordan er synsvinkelen brukt i denne novella?

Det begynner med en beskrivelse av det gamle fergemannshuset og historien bak huset. Det er en veldig vekslende synsvinkel, og den er stort sett autoral og refererende. Karen skildres gjennom politimannens øyne og på denne måten får vi veldig gode miljøskildringer. Fortelleren går sjelden inn i personenes tanker. Vi ser at Karen blir som en representant for alle som er undertrykte og lider i dette samfunnet hvor det er store forskjeller.

3. Hvordan kan ferjehuset stå som et bilde på Karens tragiske skjebne?

Folk hadde glemt helt av dette lille ferjehuset. Det hadde stått der lenge, og ingen hadde fått tanken om å fjerne det. Kanskje valgte Skram dette ferjehuset som et uttrykk for samfunnets forhold til selve fattigdomsproblemet og samfunnet. Vi kan sammenligne Karen med ferjehuset – begge glemt og forlatt. Karen og barnet dør på kaia, og det kan vise til at de er glemt av samfunnet.

4. Pek på typiske naturalistiske trekk ved novella.

Det er flere naturalistiske trekk i novella. Skram legger ikke skjul på noe og dekker ikke til historien. Sannheten er viktig og den skal fram. Jeg oppfatter det slik at i novellen er det fokus på fattigdom, det fordi vi får høre at Karen og barnet ikke overlever vinteren på grunn av fattigdom. Det er en ulykkelig slutt på novella. Denne novellen oppfattes som et angrep på et samfunnsproblem, noe som er veldig vanlig i naturalismen.

5. Hva er budskapet i novella?

Jeg tror ar budskapet i novellen er at vi må ta tak i fattigdommen og hjelpe de som trenger det. Det er mye fattigdom rundt oss og vi må ikke overse den.

6. Sammenlikn teksten med juleevangeliets historie om Jesusbarnet og Maria.

”Karens jul” og ”Juleevangeliet” foregår begge i juletiden. Vi vet at i juleevangeliet har ikke Maria husrom, hun vet ikke hvem faren er og hun var fattig. De samme trekkene ser vi i Karens jul. ”Hun satt i en skrå stilling, tilbakelent mot vinduskarmen. Hennes profil med knyttetørkleet om hodet tegnet seg svakt mot ruten.  Barnet lå ved brystet og diet” – her er Karen og barnet en assosiasjon på Maria og Jesusbarnet.

Kildeliste

Litteratur:

Andresen, Øyvind: Signatur 3 TEKSTSAMLING, «Karens jul» av Amalie Skram, side 167-172

Internett:

Vestøl, Magne: «”Amalie Skram: Karens Jul”»

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/karjul.htm Lastet ned: 24.01.12

Kristoffersen, Linn (21.02.05): «”Karens jul” (A.Skram)»

http://www.daria.no/skole/?tekst=4641 Lastet ned 24.01.12

"Et Dukkehjem" av Henrik Ibsen

1. Hvorfor tror du "Et Dukkehjem" er verdens mest spilte teaterstykke? Vil det oppleves likt på forskjellige steder i verden?

Jeg tror at Et Dukkehjem er verdens mest spilte teaterstykket på grunn av realiteten som vi ser i stykket. Nora og Torvald lever et normalt ekteskap, der mannen styrer det meste. Jeg vil tro at det er mange som kan kjenne seg igjen i situasjonen Nora innser hun er i. Hun føler seg som en dukke som blir levert videre fra sin fars han hånd til sin manns hånd. Hun blir bare lekt med og får ikke gjøre noe særlig selv. Til og med mannen hennes ser på henne som et barn. 

Jeg tror nok at innholdet i Et Dukkehjem vil oppleves forskjellig. Det er mange land som ikke har kommet like langt som Norge i likestilling. Jeg tror også at noen steder vil mannen og kvinnen oppleve innholdet og oppfatte stykket på to forskjellige måter. 

2. Har Et Dukkehjem fortsatt noe å si oss når det gjelder kvinne-frigjøring og menneskeverd i dag?

Jeg, som er født og lever i et ganske så likestilt land, la veldig godt merke til hvor utrolig lite Nora kunne om omverdenen. Jeg tror nok kanskje dette stykket kan være litt inspirerende for andre kvinner som er nedtrykt og som ikke har så veldig mye frihet og likestilling i landet sitt. 

Skjønnlitterært program

I vårt skjønnlitterært program har jeg valgte eventyrene ”Prinsessen som ingen kunne målbinde” og ”Askeladden som kappåt med trollet”. Begge ble nedskrevet og trykket for første gang i ”Norske folkeeventyrer” i 1843. ”Norske folkeeventyrer” er ei samling med norske folkeeventyrer som ble samlet og nedskrevet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe.

De to eventyrene som jeg har valgt er begge er samlet, tolket og nedskrevet av Jørgen Moe.

Jeg valgte disse to eventyrene fordi begge har mange av de episke lovene innenfor folkeeventyr og de er bygd opp på ”typisk eventyr stil”.

Noen eksempler på likheter i eventyrene

Det var en gang

Begge eventyrene begynner med ”Det var en gang..”. Handlingen tidfestes ikke og den skjer på ubestemt sted.

Tretallet

I begge eventyrene er det de tre brødre vi får høre om, og de går igjen i eventyret.

Gjentagelser

Den samme ordbruken blir gjentatt med små varianter.

Eksempel: ”Jeg fant, jeg fant...”

”Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg”

Harmonisk slutt

Eventyret ender godt. Det gode vinner over det vonde.

Eksempel: Helten får prinsessen og halve kongeriket

Helten får alt gullet og sølvet til trollet.

Link til eventyrene:

Askeladden som kappåt med trollet

http://norske-eventyr.com/askeladden-som-kappat-med-trollet/

Prinsessen som ingen kunne målbinde

http://norske-eventyr.com/prinsessen-som-ingen-kunne-malbinde/

Typisk norsk!

Ja, da fikk vi enda ei oppgave av norsklæreren vår der vi skal skrive om hva vi synes er typisk norsk! Og da ikke om mat, klær og troll, men litt dypere. Jeg må selvfølgelig ta med at typisk norsk er rett og slett naturen vår. Vi har en utrolig flott natur og det er mange som reiser langt for å oppnå norsk natur. La meg da få tilføye; de fine Sunnmørsalpane og alle dei fine kystene!

Når jeg tenker litt nærmere og tygger litt på ordet, så dukker det opp politikk og vennlighet. Vi har veldig gode ordninger her i landet. Det er veldig mange som misunner oss når det gjelder helseordninger og skoleordninger. Vi har klart å skape dette sammen! Det er noe jeg ofte får høre fra andre folk fra andre land. Og da må jeg innrømme at jeg blir litt stolt. 

Når dette er sagt, så vet jeg at det er så utrolig mye forskjellig som kan være typisk norsk. Hun som sitter med siden av meg, Marianne, er utrolig stolt over han Lars Johan som kommer fra Stordalen. Han er kjent for å være med på tv-programmet "Et lite stykke Thailand" og tar med seg Thailandske damer hjem hit til Norge og gifter seg. Dette har jo begynt å bli mer og mer vanlig, så er ikke rart andre tror dette om oss nordmenn og kanskje mener at det er litt typisk.

"Jeppe på Bjerget" av Ludvig Holberg

- Jeppe på Bjerget er en komedie. Hvilke kjennetegn har filmen som kan knyttes til den klassiske komedien? Er det noe som skiller den fra en klassisk komedie?

En klassisk komedie er at den går i en bue, og skal ende bra. Det er ofte en lykkelig slutt, mens her i denne komedien ender den ikke på noen særlig lykkelig måte. Filmen starter på en litt sørgelig måte der vi ser at Jeppe er sen på jobb, blir slått av sin kone og tyr til å drikke alkohol for å komme seg gjennom hverdagen. Deretter tar denne komedien oss med over en ”topp” der alt virker bra. Jeppe koser seg, spiser god mat, bestemmer, og drikker så mye alkohol han vil. Men historien snur og ender med at Jeppe er ulykkelig.

Siden det er forandring/spenningskurve i komedien kan den knyttes til en klassisk komedie. Mens siden denne komedien ender med en ulykkelig Jeppe, skiller den seg fra en klassisk komedie som ender lykkelig, gjerne med at problemet/konflikten er løst opp i.

- Hvilket budskap tror du Holberg ønsket å formidle gjennom teksten?

Holberg var jo en forfatter som brant veldig for den ideen om menneskelig fornuft. Og med å ha det i bakhodet, tror jeg at budskapet i denne filmen er om makt. En skal være forsiktig med å gi makten til hvem som helst, for de kan fort misbruke den. Mennesker kan lett skrifte karakter eller har vanskeligheter å styre maktbruken når de selv får maken.
Jeppe som selv blir undertrykt, blir når han får makten den som undertrykker andre.

Holberg gir, gjennom Jeppe, litt kritikk av føydalsystemet i Danmark. Holberg stilte et spørsmål om føydalherrene egentlig var noe bedre enn den fulle Jeppe. Gjennom filmen ser vi at Jeppe blir lurt av baronen og hans følge, og lar Jeppe tro at han er i paradiset og at han bestemmer. Når Jeppe selv tror han, ser vi at han bruker makt. Han drikker seg full, og storkoser seg, helt til han har fått nok og sovnet tungt! At Holberg kritiserte føydalherren, viser han på slutten av filmen/historien ved at vi får se en fest der baronen er hvert fall nesten like full som Jeppe. Jeg får inntrykket av at kanskje er det den første som blir satt på selve tronen som er den beste styrer, for det viste seg at Jeppe ikke ble en spesielt god leder siden han ble stemplet som en tyrann.