fredag 27. januar 2012

Karens jul av Amalie Skram


Oppgaver s.173 i Tekstsamling

1. Gi en personbeskrivelse av Karen, konstabelen og madam Olsen. Hvilken situasjon viser Skram oss?
Karen: Siden konstabelen kaller henne ”pika mi” og ”jenta mi” får vi inntrykket av at Karen er ung. Utseendemessig var hun tynn med et smalt, blekt ansikt, iført med et lysebrunt overstykke, med en kofte som var veldig slitt og et mørkt skjørt. Hun har på seg et par hullete soldatstøvler. Karen jobbet hos madam Olsen som nå for øyeblikket var bortreist og sjuk. Hun bodde derfor i dette lille trehuset, og ventet på at madam Olsen skulle komme hjem. Ut i fra dette oppfatter vi Karen som en fattig, ung mor og tjenestepike. Karen ville ikke vise noe svakhet og ville dermed ikke gå og melde seg til fattighuset.

Konstabel: Med det første virker konstabelen veldig streng, men vi ser at han får medfølelse for Karen. Han fører en samtale hvor han prøver å finne litt mer ut av Karen og vil hjelpe henne med å få seg skikkelig ly for natten. Han virker å vite forskjellen på rett og galt, men når han ser Karen så svak og elendig lar han henne få viljen sin og får bli i hytten de tre dagene til madam Olsen kommer hjem. Ut ifra det han sa i forbindelse med Karens død, får vi inntrykket av at han var kristen.

Madam Olsen: Karen beskriver henne som god og snill mot Karen. Madam Olsen var jordmor og alene, trolig enke. Hun hadde rom for Karen, men på grunn av sitt arbeid som jordmor måtte hun reise bort. Når hun var bortreist ble hun sjuk og var derfor borte for øyeblikket.

Situasjonen:
Vi lever i et samfunn med store forskjeller på folk, og vi må hjelpe dem som trenger der. Her viser Amalie Skram oss en situasjon hvor en må være snille og hyggelige mot hverandre og hjelpe dem som trenger det.


2. Hvordan er synsvinkelen brukt i denne novella?
Det begynner med en beskrivelse av det gamle fergemannshuset og historien bak huset. Det er en veldig vekslende synsvinkel, og den er stort sett autoral og refererende. Karen skildres gjennom politimannens øyne og på denne måten får vi veldig gode miljøskildringer. Fortelleren går sjelden inn i personenes tanker. Vi ser at Karen blir som en representant for alle som er undertrykte og lider i dette samfunnet hvor det er store forskjeller.

3. Hvordan kan ferjehuset stå som et bilde på Karens tragiske skjebne?
Folk hadde glemt helt av dette lille ferjehuset. Det hadde stått der lenge, og ingen hadde fått tanken om å fjerne det. Kanskje valgte Skram dette ferjehuset som et uttrykk for samfunnets forhold til selve fattigdomsproblemet og samfunnet. Vi kan sammenligne Karen med ferjehuset – begge glemt og forlatt. Karen og barnet dør på kaia, og det kan vise til at de er glemt av samfunnet.


4. Pek på typiske naturalistiske trekk ved novella.
Det er flere naturalistiske trekk i novella. Skram legger ikke skjul på noe og dekker ikke til historien. Sannheten er viktig og den skal fram. Jeg oppfatter det slik at i novellen er det fokus på fattigdom, det fordi vi får høre at Karen og barnet ikke overlever vinteren på grunn av fattigdom. Det er en ulykkelig slutt på novella. Denne novellen oppfattes som et angrep på et samfunnsproblem, noe som er veldig vanlig i naturalismen.

5. Hva er budskapet i novella?
Jeg tror ar budskapet i novellen er at vi må ta tak i fattigdommen og hjelpe de som trenger det. Det er mye fattigdom rundt oss og vi må ikke overse den.

6. Sammenlikn teksten med juleevangeliets historie om Jesusbarnet og Maria.
”Karens jul” og ”Juleevangeliet” foregår begge i juletiden. Vi vet at i juleevangeliet har ikke Maria husrom, hun vet ikke hvem faren er og hun var fattig. De samme trekkene ser vi i Karens jul. ”Hun satt i en skrå stilling, tilbakelent mot vinduskarmen. Hennes profil med knyttetørkleet om hodet tegnet seg svakt mot ruten.  Barnet lå ved brystet og diet” – her er Karen og barnet en assosiasjon på Maria og Jesusbarnet.





Kildeliste

Litteratur:
Andresen, Øyvind: Signatur 3 TEKSTSAMLING, «Karens jul» av Amalie Skram, side 167-172


Internett:
Vestøl, Magne: «”Amalie Skram: Karens Jul”»

Kristoffersen, Linn (21.02.05): «”Karens jul” (A.Skram)»

4 kommentarer:

  1. Bra skreve Ida! :)
    Du he me masse bra, å ej kjem ikkje på nokke å tilføye! ;D

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Mye fint her! Under trekk fra naturalismen kunne du gjerne ha fått inn noe om determinismen, at skjebnen til Karen og barnet er forutbestemt.

    I sammenlikningen med juleevangeliet skriver du at Maria ikke visste hvem faren var. Det blir vel ikke helt presist. Hun hadde jo fått fortalt, gjennom engelen, hva som var i ferd med å skje, og frydet seg over det (les "Marias lovsang" i kapittelet før). Maria visste at hun skulle føde verdens frelser, og at hennes navn derfor skulle bli æret for all fremid. Maria står således i sterk kontrast til Karens tragiske skjebne.

    Ellers veldig bra! :)

    SvarSlett