Bør vi ha sidemål?

Jeg er egentlig ikke helt sikker enda om hva jeg mener om sidemål. Personlig synes jeg det er helt pyton og vanskelig å skulle forholde meg til to skriftspråk, men likevel så vet jeg at vi har på en måte litt godt av det også. For vi kommer til å møte mange forskjellige folk og dialekter, så å kunne litt av begge er bare bra. Og dersom en kan nynorsk så har en litt lettere for å forstå dialekter. Men kanskje det kunne ha blitt begrenset til at vi bare har en liten mengde nynorsk. Jeg synes at det viktigste er å kunne lese og forstå nynorsk, ikke akkurat å kunne alle bøyninger og skrive feilfrie tekster. Vi har mer enn nok annet å forholde oss til.

Jeg synes det i grunnen er litt lærerikt og spennende å høre og lære om hvordan Norge ble til og hvordan tale- og skriftspråket vårt kom. Å lese om hvor mye de kjempet for språket vårt er ganske beundringsverdig og viktig for oss”

På ungdomsskolen for eksempel har vi jo tross alt norsk, matte, engelsk, naturfag, Krl, samfunnsfag, musikk + eventuelt fremmedspråk... Altså 8 fag! Og husk da at hver enkelt lærer prioriterer sitt fag, og regner med at vi gjør det samme... Det blir for mye, og når vi da også skal pugge unødvendige former og bøyinger på et skriftspråk som jeg ikke kommer til å bruke videre i livet mitt ser jeg egentlig ikke grunnen til. Jeg tror det er derfor jeg har en litt sånn ”negativ” tanke om de som prater nynorsk. Det er ikke med vilje, den har bare komt opp igjennom årene.. Tror den var sterkest på ungdomsskolen!! Dersom jeg ikke måtte ha hatt nynorsk i skolen, og at jeg virkelig måtte hardpugge alt med bøyninger og slikt, tror jeg kanskje at jeg hadde vært litt mer interessert i nynorsk enn hva jeg er nå. Når jeg da først hadde fått en nynorsktekst tror jeg at jeg hadde synes at det ville vært litt mer spennende å forske å lese på det språket som er litt annerledes.

Jeg synes at det er kjempe viktig for oss å kunne forstå, prate og skrive engelsk. Det er et verdensdekkende språk og det er mye på denne måten vi kommuniserer! Nynorsk derimot, er bare innenfor Norge at vi møter på.. Så jeg må si jeg er mer interessert i å pugge engelskgloser og bøyninger enn nynorskgloser og bøyninger.

Det hadde vært bedre om vi ikke hadde noe sidemål i skolen, eller som nevnt tidligere, bare et viss antall timer hvor det blir fokusert på forståelse av nynorsk. Så vi heller kan fokusere mer på hovedskriftspråket og oppbygging av tekster. For det er noe vi kommer til å trenge videre i livet spesielt i jobbsammenheng. Jobber en på laboratorium trenger man kunne skrive rapporter, er en journalist må en kunne skrive en artikkel, skal en søke jobb trenger en å skrive søknader og cv’er.

De som vil komme seg igjennom skolen og fokusere på hovedspråket, kan heller ved interesse ta å studere det senere eller ta noen kurs i det.

Så jeg tror nok at jeg står litt midt i mellom. Sidemålseksamen og karakter kan godt gå bort for meg, men ikke alt som har med nynorsk! 

Om vort Skriftsprog

Ivar Aasen

1) Peik på de viktigste grunnene til at Ivar Aasen mener at Norge burde få et nytt norsk skriftspråk.

Ivar Aasen mener at siden Norge var blitt et selvstendig land, bør de vise det ved å få et nytt skriftspråk ettersom språket er landets kjennemerke. Han ser at det norske folk ønsker at språket blir formet, og at de kan kalle det norsk. Han vil og at Norge skal beholde det språket som forfedrene våre gav oss.

2) Hvordan ser han på det svenske språket sammenlignet med norsk og dansk?

Han mener at det svenske språket ligner veldig på det norske språket. Og med det mener han da det norske språket som du kun får høre fra den klassen som blir sett på som mindre verdsett og ikke de høyt oppe (siden de snakket et språk langt nært dansk). Han mener Sverige er et lykkelig land som har sitt eget språk, han mener at det hadde vært bedre om vi tok det svenske språket enn det danske. Men aller helst ville han at vi skulle holde oss innenfor landegrensene for å lage et eget språk.

3) Hva sikter Aasen til med ordene ”denne kostelige Skat fra fortiden” i del 2?

Ivar Aasen mener at språket vårt er en skatt som våre forfedre har bevart og overlatt til oss som en hellig arv. Og han mente at det ville være dumt å gi slipp på dette språket.

4) Hva er, ifølge Aasen, grunnen til at vi i Norge har mistet ”Vort Fædrenesprog” (del 2)?

Han mener at de har lært ungdommene til å forakte det norske folkespråket, og at alle generasjoner er bundet til det danske språket. Han mener at siden ungdommene er lært til å forakte språket, er ikke det så rart at mange brukte dansk. Han mener og at vanlige folk for undergir seg til de ”Herskende”

5) Aasen sier at det mest naturlige er at språk utvikler seg naturlig over tid. Men han mener likevel at det er i den aktuelle situasjonen er forsvarlig å konstruere et nytt norsk skriftspråk. Hvordan mener han at en bør gå frem (del 4)?

Han vet at dette ikke kan gjennomføres over natten, men han mener at språket måtte formes slik at alle innfødte ville kunne forstå det. Og han mener at vi burde unngå å bruke ord og uttrykk som bare blir brukt noen plasser. Han synes og at språket ikke burde ikke være så ulikt de to andre nordiske språkene, for da ville det kanskje bli for vanskelig å lære seg det norske skriftspråket.

6) Hva går forslaget til Ivar Aasen i hovedsak ut på (del 5)?
Hva ble resultatet?

Forslaget til Aasen er at vi skal ta alle dialektene, grammatikalske opplysninger og bestemte forklaringer og lage et språk ut av dette. Resultatet ble at denne ordsamlingen skulle sendes inn til et selskap av språkkyndige menn som skulle velge ut hvilke ord de skulle bruke. Når dette var bestemt, så skulle selskapet utarbeide en fullstendig norsk ordbok og en med grammatikk.

Han meinte at det ikke skulle være noe press for å bruke denne nye språkformen, men heller oppmuntre folk til å bruke den. 

Bokmål er best!

I mine øyne e bokmål best, og det uten tvil! Får e en tekst på nynorsk vrir e me i smerte og henger hjernen på tørk for å klare å forstå hva som står der! E blir direkte frustrert. Og det verste e visst det en eller annen sjelden gang er noe jeg skal se på nrk-kanalene, ja si en film eller en dokumentar, så er jo det selvfølgelig tekstet på nynorsk. OFF!
Av en eller anna grunn så håpe e hver eeeeeeeneste gang innerst inne, og tenker at kanskje det ikke er tekstet på nynorsk idag, men jooooda! Det er det. Hver bidige gang!