Bør vi ha sidemål?

Jeg er egentlig ikke helt sikker enda om hva jeg mener om sidemål. Personlig synes jeg det er helt pyton og vanskelig å skulle forholde meg til to skriftspråk, men likevel så vet jeg at vi har på en måte litt godt av det også. For vi kommer til å møte mange forskjellige folk og dialekter, så å kunne litt av begge er bare bra. Og dersom en kan nynorsk så har en litt lettere for å forstå dialekter. Men kanskje det kunne ha blitt begrenset til at vi bare har en liten mengde nynorsk. Jeg synes at det viktigste er å kunne lese og forstå nynorsk, ikke akkurat å kunne alle bøyninger og skrive feilfrie tekster. Vi har mer enn nok annet å forholde oss til.

Jeg synes det i grunnen er litt lærerikt og spennende å høre og lære om hvordan Norge ble til og hvordan tale- og skriftspråket vårt kom. Å lese om hvor mye de kjempet for språket vårt er ganske beundringsverdig og viktig for oss”

På ungdomsskolen for eksempel har vi jo tross alt norsk, matte, engelsk, naturfag, Krl, samfunnsfag, musikk + eventuelt fremmedspråk... Altså 8 fag! Og husk da at hver enkelt lærer prioriterer sitt fag, og regner med at vi gjør det samme... Det blir for mye, og når vi da også skal pugge unødvendige former og bøyinger på et skriftspråk som jeg ikke kommer til å bruke videre i livet mitt ser jeg egentlig ikke grunnen til. Jeg tror det er derfor jeg har en litt sånn ”negativ” tanke om de som prater nynorsk. Det er ikke med vilje, den har bare komt opp igjennom årene.. Tror den var sterkest på ungdomsskolen!! Dersom jeg ikke måtte ha hatt nynorsk i skolen, og at jeg virkelig måtte hardpugge alt med bøyninger og slikt, tror jeg kanskje at jeg hadde vært litt mer interessert i nynorsk enn hva jeg er nå. Når jeg da først hadde fått en nynorsktekst tror jeg at jeg hadde synes at det ville vært litt mer spennende å forske å lese på det språket som er litt annerledes.

Jeg synes at det er kjempe viktig for oss å kunne forstå, prate og skrive engelsk. Det er et verdensdekkende språk og det er mye på denne måten vi kommuniserer! Nynorsk derimot, er bare innenfor Norge at vi møter på.. Så jeg må si jeg er mer interessert i å pugge engelskgloser og bøyninger enn nynorskgloser og bøyninger.

Det hadde vært bedre om vi ikke hadde noe sidemål i skolen, eller som nevnt tidligere, bare et viss antall timer hvor det blir fokusert på forståelse av nynorsk. Så vi heller kan fokusere mer på hovedskriftspråket og oppbygging av tekster. For det er noe vi kommer til å trenge videre i livet spesielt i jobbsammenheng. Jobber en på laboratorium trenger man kunne skrive rapporter, er en journalist må en kunne skrive en artikkel, skal en søke jobb trenger en å skrive søknader og cv’er.

De som vil komme seg igjennom skolen og fokusere på hovedspråket, kan heller ved interesse ta å studere det senere eller ta noen kurs i det.

Så jeg tror nok at jeg står litt midt i mellom. Sidemålseksamen og karakter kan godt gå bort for meg, men ikke alt som har med nynorsk!